Det er jo med en liiiiiiiten anelse stolhet at jeg kan si at jeg er glad i Mercedesen min, – Sjefsvogna som jeg kaller den.

Jeg har liksom sett det som min oppgave å ta vare på denne bilen, få den til å skinne igjen og spare den slik at den kan få bli en flott, gammel veteranbil med tiden.
Og som sagt, så har jeg nå blitt en del av Det Gode Selskab.
Ikke nok med at jeg har fått meg en 22 år gammel Grosserer-vogn, men jeg har også gått til det store skritt å melde meg inn i Mercedes Benz-klubben.

Klubben for oss storkarer med dårlig kondis og høyt kollestrol som kjører stjernebiler og ser ned på andre som bare kjører Kia eller Citroen.
Vel, – litt dårlig eksempel siden jeg tilbringer mesteparten av tiden på veien bak rattet i – nettopp en Citroen.
Men men, – som nybakt medlem i Det Gode Selskab av bilentusiaster som liker det litt ekstravagante, det som er av ypperste kvalitet og tysk grundighet og ingeniørkunst – så hadde jeg bestemt meg for å dra på vårmønstring i MB-klubbens Osloavdeling.
Jeg har jo tenkt at Osloavdelingen måtte være “min” avdeling selv om jeg bor i den støvete, industribyen Sarpsborg som bare Glomma renner forbi på veien mot Fredrikstad.
Først og fremst var jeg oppglødd på å vise frem Sjefsvogna til andre likesinnede, se på Sjefsvognene til de andre medlemmene og kanskje få slått av en hyggelig bilprat med et par av de andre individene med sans for kvalitet og Sjefsvogner.
For det var mange fine Sjefsvogner der….

Derfor har jeg i hele dag vasket og polert den 22 år gamle bilen min, – den som mangler det meste av eksklusivt utstyr, og som har trofast gått laaaangt over 300.000 kilometer.
I mine øyne ser bilen fremdeles dønn strøken ut, samt at den kjører som en nybil. Aldri har det vært røyket i den, og i baksetet tror jeg ikke det er mange som har sittet.
Selv om bilen ser ut som en drosjebil…
En blank drosjebil sådan, jeg har utdanning i lakkpleie så jeg vet hvordan jeg skal få det til å glinse.
Nå er jeg ikke godt kjent ute i Bærumsområdet mellom Snarøya og Lysaker så det ble en del sightseeing før vi endelig kom fram til det stedet hvor Det Gode Selskab holdt sitt vårlige treff.
På parkeringsplassen til Kroa på Sjøflyhavna på Fornebo.

Og da jeg hadde lainet opp Vogna sammen med de andre, – så hadde jeg jo ANTATT at det kanskje skulle komme en representant fra det nevnte Selskab og ønske oss velkommen, spørre hvor vi kom fra og deretter kaste ett blikk på Sjefsvogna.
Jeg hadde tatt høyde for at denne representantens ansiktsutrykk skulle forandre seg litt når jeg fortalte at vi kom fra Sarpsborg, – enten at ansiktsutrykket skulle røpe at det ble tenkt – " oh, fra Sasshbårr, – den sovebyen der nede i Østfold..", eller " Sasshbårr….hvor er det???"
Dessuten ville nok også ansiktsutrykket røpe at; " Du VERDEN for en simpel Mercedes, – sikkert gått over 75.000 kilometer, utslitt og ikke engang med elektriske vinduer i bakdørene…….og ikke verdt mer en støtfangeren på nabobilen" – selv om representanten fra Selskabet forsøkte å holde minen og smile pent..
For selv om det var med en liten bismak at vi ble ønsket velkommen, så ble vi nå allikevel det…siden vi kjørte Mercedes.

Men…………
Gjorde vi det? – Nei.
Følte vi oss velkommen? – Nei.
Følte jeg at jeg hadde havnet på rett sted ? – Nei.
Var stoltheten av å kjøre nystriglet Sjefsvogn tilstede? Nei……ikke nå lenger.
Føltes det ut som vi hadde parkert feil – og heller burde ha parkert et annet sted…? JA !!
Var det mange og tittet på vogna? – Nix..
Var folkene imøtekommende og hyggelige? (hva da??)
Det hele føltes bare helt feil. – Selv om jeg for anledningen hadde tatt på med t-skjorta med Mercedesbilen fra 60-tallet trykket i tofarge-trykk på magen.
Jeg har nå lagt på meg litt, sånn at fronten på bilen på T-sjorta stakk seg nå litt fram…..

Jeg forsøkte å komme med en kommentar til en kar som stod med koffertlokket sitt åpent – sa at " ..nedi her her var det fint…."
- Og hva gjorde han???
Han så rart på meg, snudde seg og GIKK !!!

Samme følelsen hadde jeg da jeg som nytt medlem besøkte Mercedesklubben’s stand på Ekebergmarkedet.
“Jaha, kjører DU Mercedes??” følte jeg de tenkte, før de snudde seg å gikk for å snakke med noen andre.
Jeg har jo både tenner og kommer fra et møblert hjem, så jeg tror ikke at jeg direkte skremmer noen… Dessuten har jeg “faglig tyngde” fra bilbransjen også, men kanskje ikke det anses som riktig i dette miljøet.

Og noen lurer på hvorfor det ikke er så stor tilgang av nye medlemmer i bilklubbene? Ikke vet jeg…
En ting er nå helt sikkert, – og det er at “vi” er ALTFOR dårlige til å ønske nye medlemmer/besøkende velkommen til “vår” klubb, det er noe som alle klubbmedlemmer uansett klubb bør merke seg.
Når alle snur seg med ryggen til (se øverste bilde) så nytter det ikke å forsøke å nærme seg.
Jeg har vært i bilmiljøet i 30 år nå, jeg er medlem av seks forskjellige bilklubber (i år), både for nye og gamle biler, men jeg har ALDRI -ALDRI vært borti en så “intern klubb” før. Aldri sett så mange som snur seg bort fra nye ansikt, og potensielle ressurser i klubben.
- Nei, ressurser har vi nok av fra før…..

Med sur smak i munnen kjørte vi hjemover og selvfølgelig gikk praten om hvor “feil” hele kvelden hadde vært. Hvor malplassert alt hadde føltes. At hele gjengen er en “klikk” som egentlig ikke har rom for andre – eller ønsker at andre skal ta del i deres Selskab.

Og en ting er sikkert, – når jeg i morgen åpner permen med “Sjefsvogn-papirer” så skal jeg ta det fine medlemskortet jeg fikk da jeg meldte meg inn i klubben og sende det i retur. Som A-post.

Jeg klarer meg godt alene med min Mercedes. Den som er 22 år gammel og har komplett servicehefte og alle kvitteringene av 22 års vedlikehold i en perm.
For Mercedesklubben spiller det ingen rolle at en som tilfeldigvis fikk seg Sjefsvogn fra Bayern ønsker å ta del i Det Gode Selskab.

" Pfiadè " (er Bayersk for “ha det bra”)

Eller “Drit Og Dra” som det heter på norsk !