Den årvåkne seer, som det for øvrig er mange av her, legger merke til at den røde er en BM Volvo og den gule er en Volvo BM. Det er ikke feil på en av dem, det skal være slik på grunn av navneendring på Aktiebolaget Bolinders-Munktell Volvo.

AB Bolinder-Munktell (ofte forkortet BM) er en tidligere svensk traktor- og maskinprodusent som ble grunnlagt i 1932 i Eskilstuna ved en sammenslåing av J & C G Bolinders Mekaniska Verkstads AB og Munktells Mekaniska Verkstads AB. Bolinder og Munktell var hver for seg tradisjonsrike og ærverdige maskinprodusenter som må tilskrives betydelig ære for å ha utviklet Sverige som en industrinasjon med teknologi i verdensklasse.

Den store depresjonen på 30-tallet ga støtet til sammenslåingen. I 1950 ble Bolinder-Munktell “kjøpt” av Volvo etter det som må kalles et pålegg fra myndighetene. Volvo endret merkenavnet til BM-Volvo mot slutten av 1950-tallet og Volvo BM i 1972.
Firmanavnet ble endret til Volvo BM AB i 1973, VME Group i 1985 og Volvo Construction Equipment i 1995.

Her er det klippet litt bonusmateriale fra Wikipedia om Munktell:

Johan Theofron Munktell (1805–1887) var en svensk industriherre, født i Kärrbo, Västmanland. Han gikk i lære hos Gustaf Broling i Stockholm, som var regnet som en av de beste metallurgene i Sverige på denne tida. 17 år gammel ble Munktell ansatt ved Kungliga Myntverket, der han ble ansvarlig for å utvikle nye myntprentemaskiner. Samtidig begynte han å interessere seg for dampmaskiner. I 1832 flyttet Munktell til Eskilstuna, der han stiftet Eskilstunas mekaniska werkstad. På 30-tallet gjorde han en studiereise til England, for å sette seg inn i moderne støpejernteknologi.

Munktell var en nyskapende person, og firmaet hans var med på å føre Sverige inn i den industrielle tidsalderen. I 1853 produserte firmaet det første damplokomotivet i Sverige; det ble kalt «förstlingen». I 1859 laget firmaet det første treskeverket i Sverige. I 1879 ble firmaet et aksjeselskap og byttet navn til «Munktells Mekaniska Verkstads Aktiebolag». Selv om sønnen hans, Johan Theofron Munktell junior, og søstersønnen hans, Theofron Boberg, hadde kommet inn i ledelsen, var Johan Theofron aktiv helt til han døde 82 år gammel. Han fikk en rekke utmerkelser for arbeidet han hadde utført for Eskilstuna og Sverige.

Et viktig produkt for Munktells Mekaniska Verkstads Aktiebolog var damplokomobiler. I 1913 startet firmaet traktorproduksjon. Den første traktoren, med typebetegnelsen 30-40, var et monster på 8,3 tonn. I 1932 gikk firmaet sammen med J & C G Bolinders Mekaniska Verkstads AB i Stockholm. Det nye firmaet ble liggende i Eskilstuna og fikk navnet AB Bolinder Munktell. I 1943 startet AB Bolinder Munktell et samarbeid med AB Volvo i Göteborg, og i 1950 ble AB Bolinder Munktell kjøpt opp av Volvo.

Og her er litt bonus materiale fra Wikipedia om Bolinder:

Bolinders (grunnlagt i 1844) var et svensk mekanisk verksted, kjent i Norge for sine båtmotorer på tidlig 1900-tall.

Det var brødrene Jean og Carl Gerhard Bolinder som startet J. & C. G. Bolinders Mekaniska Verkstad på Kungsholmen i Stockholm. De første tiårene lagde man dampmaskiner, dreiebenker, råoljemotorer for båt og sag, samt ovner, kaminer og kjøkkenredskaper av støpejern. Man nevner her vaffeljern og kjøttkvern.

Bolinders lagde i 1893 Sveriges første motor med intern forbrenning, tegnet av Weyland. I 1897 ble Rundlöf hyrt inn med en totakts råoljemotor som resultat. Erik August Bolinder overtok selskapet etter at brødrene gikk bort før 1900 en gang. I 1909 startet man også produksjonen ved Kallhälls gård i Järfälla. Deres første traktor fra 1913 var en totakter med to sylindre og 30 hestekrefter. De to fabrikkene hadde 1900 ansatte i 1919. På 1920-tallet drev den pålitelige og brennstoff-effektive Bolinder 80 % av alle verdensfiskebåter. I 1932 ble selskapet delt i to: Motorlagingen gikk ihop med Munktells i Eskilstuna og fikk navnet Bolinder-Munktell. Etter at dette ble kjøpt av Volvo i 1950 fikk man anleggsmaskinene BM-Volvo.

Den andre delen fortsatte i Kallhäll med navnet Bolinders Fabriks AB. Utover 30- og 40-tallet lagde man utenbordsmotoren Trim, oppvaskmaskiner, kjøkkenutstyr. Under den andre verdenskrig levertes en del utstyr til det svenskeforsvar (gassagregat). På 50-tallet gikk det i kjøleskap og stekeovner inntil man i 1956 ble kjøpt av AB Svenska Maskinverken som flyttet sin virksomhet til Kallhäll. Et museum ble åpnet i 1988 i Kallhäll.

Interessant! Da hører Munktell til i denne tråden og her er dem jeg tok bilde av samtidig.

For å tilføye til øverste bildet: nærmest er en T400 Buster med halvbelter og Norsk Duun-hytte og Norsk KK Lien lasteapparat. Veldig snertne traktorer med en meget lettstartet “Volvonisert” 3-syl Perkins på 2,5 liter / 47 Hk. Produsert mellom -64 og -69
Den gule er nok en industriversjon av T650 med graver, og foran så har den et Norsk Microskjær, som er beregnet på skogsdrift. T650 er en ren Volvo, med Volvohytte, og 4,2 liter Volvo D42 motor på i underkant av 80 Hk. Produsert mellom -70 og -82.
De 2 grønne i midten er for gamle til at de har festet seg i minnet mitt, men den nederste T470 Bison er produsert mellom -59 og -66, med en oppgradering særlig på hydraulikken i -63. Den har en 5 liters 4’er på 73 Hk, og var lansert som “en av verdens sterkeste traktorer” i en tid da de aller fleste traktorer lå og vaket under 40 Hk i effekt.

Hvilken glede du sprer Audun!

Etter sammenslåingen i 1950 startet et stort utviklingsarbeide for å komme opp med en modellrekke som skulle avløse de gammelmodige etterkrigskonstruksjonene. Når man dessuten kaller det etterkrigskonstruksjoner er det en sannhet med betydelige modifikasjoner. I hovedsak var det tredvetallskonstruksjoner på gummihjul. Det manglet hydraulikk og mot slutten av førtitallet var det klart for enhver ingeniør at det var diesel som var framtidas drivstoff. I 1952 kom nye modeller i flere størrelser på løpende bånd. Bolinder Munktell må nok kunne krediteres for dieselmotorfamilien som ble brukt. Motorer som var lettstartet, slitesterke og gjerrige på drivstoffet og som i sin tur ble stamfedre for den veldige suksess som Volvo kunne glede seg over i tiårene etter. Alle forstår det når man nevner ordet Penta…

Den nederste traktoren er 2. generasjon av storebroren i traktorfamilien. Lansert med økenavnet Bison i 1959 med 73 hk, noe som gjorde den til en av verdens største serieproduserte konvensjonelle traktorer.

Selv har jeg forgjengeren med 57 hk fra 1954. Egentlig akkurat samme traktoren, men litt annen bakaksel og med litt mindre stempeldiameter.

Åja, Kjetil kommet inn her… :-)

T55 du har da Arnfinn?

Jepp. Salige gamle sliteren som behøver en motorjobb.

Så dette vekker minner, da legger jeg inn litt mer i tråden her :)

Jeg har ikke greie på traktorer, men mange flotte bilder og fin info var det her.

Kjetil, jeg blir imponert!!!

Kan nevne at min 400, som jeg tidligere viste ett bilde av, egentlig bare er lånt av min stefar som har hengt seg opp i 400’er han har to til i vanlig versjon og en med halvbelter som dessverre bare blir brukt som deler, den har faktisk også mye sterkere forstilling og større hjul enn vanlig uten belter.

Bildet som “heter” Volvo 3012 er en BM Volvo 350 Boxer og er lillebroren til Bison 470. Det første tallet forteller sylinderantall på motoren og de to siste indikerer omtrentlig antall hestekrefter ved såkalt normalturtall (1500 omd.). Det som var litt morsomt med denne motorfamilien var modulkonseptet. Sylinderne hadde samme boring og slag og antallet sylindere ble derfor i pinsippet den eneste forskjell på motorene.
Boxern hadde motorbetegnelsen 1113 og Bison 1114 der de tre første sifre angir boring i millimeter og siste tallet antall sylindere. I generasjonen før denne fantes det også en tosylindret utgave som heter 230 Victor, men Victor fikk ikke være med videre da første Buster (320) heller ble sluppet. Busteren var en mye mer moderne og smidigere traktor.
En slik Boxer som var under partering hos en hugger avga motor til min BM Volvo 640 baklaster. Boxern var i det hele tatt en veldig populær traktor på sekstitallet hos de som bygde spesialmaskiner som baklastere, traktorgravere, krantraktorer, trucker og skogsmaskiner.

Dette med modulbygging som du sier, er ikke noe uvanlig i traktorverdenen. Valmet kjørte på 1,1 liter pr. sylinder til langt opp på 90-tallet, meg bekjent, og delene er de samme uansett om det er 3 sylindra eller 6 sylindra blokk delene sitter i.

Jepp, men tror det var et nytt fenomen den gang på “början av löjliga femtiotalet”.

Noen Porscher

Har to slike som den nederste og når jeg tenker etter har jeg vel også liket etter en slik som Porschebilde nr 2 viser. Turbinkløtsj blant mange fine finesser man ikke skulle tro en så liten traktor for mer enn femti år siden kunne oppvise. 1-sylindret luftkjølt diesel med 15 hk. Høres ut som ei ekte sørrlandssnikka.

Kan den måle seg med den avstressa tøffinga fra en vannkjølt snekkebensiner må den ha gått fint :)

Saktegående en sylindrede motorer med lang slaglengde har absolutt sin sjarm.

Sant det, og takk for ros lenger opp i tråden :)

Her er en tohjuler som heter Rapid, vet ikke om denne har en slik ensylindret med stor slaglengde. Vil tro den i alle fall er langsomtgående, navnet til tross :)

Du har nok rett i det Audun. Hadde vært morsomt med et nærbilde av bakparten for å se det systemet bak på vogna.

Det har jeg dessverre ikke. Jeg har sett gjennom alle bildene og jeg har ikke engang noe avstandsfoto. Her er et bilde som er tatt fra en litt annen vinkel, men det viser egentlig ikke så mye mer.

Men det er ganske sikkert at det er en hydraulikksentral med tank og spaker. Pumpa er plassert i front av motoren og dette er nok laget til for å konstruere et 3-punkts oppheng og tippanordning til vogna.

Både tippanordning og trepukt høres avansert ut. Syns forøvrig denne ser ganske voldsom ut sånn generelt og den må ha et skummelt høyt tyngdepunkt. Er den laget for åkerbruk?

Nja, det er vel ikke så veldig avansert, litt som å bygge med lego for voksne. Hvis man ikke overlater det til proffer, men velger å gjøre det selv får man som regel god hjelp toø å velge komponenter som passer best sammen hos leverandørene. Tror mest på allroundbruk, kan godt brukes på åker, men det er litt stusslige kapasiteter på utstyr som dette. Dog, alt går for den tålmodige.

Jamen er det ikke en spesiell hensikt med den høye bakkeklaringen på selve traktoren? Med så høyt tyngdepunkt som den ser ut til å ha virker den skummel å bruke i brattlende. Kan ikke være rare sikten rett framover heller for folk under 2 meter.

Sporvidden på vogna er mye større, men jeg vet sant å si ikke så mye om dette. Aldri kjørt slike selv.

Hjelper lite med bred sporvidde på hengeren når traktoren kan dreies i lengderetningen uavhengig av denne. Jeg tenker ikke på at den svinges, men vris.

Den kan nok ikke vris så veldig mye.

Jeg kjenner ikke denne. Men Aebi AM 53 ene kunne vris 180 grader i forhold til bakhjulene og det skjedde fort at dem tippet over i bakkene, “slo rundt” som dem sa. Da gikk bensintanken og gjerne festene til den fløyten sammen med lyktene om dem var utstyrt med det. Også Aebi Transporter kunne vris minst 95 grader på denne måten.

Rapid traktoren har regulerbar bakkeklaring ved at “skinkene” kan vris, denne står så vidt jeg kan se med "skinkene rett ned, altså med maksimal bakkeklaring. Disse kan justeres uavhengig på hver side så en kan lage “skråningsulv” av den.

Det var avansert. Går ut fra at det var enkelt å justere da.

Er lenge sia jeg opererte en sånn, men mener det var en låseskrue eller to på hver side. var så vidt jeg minnes bygd i Sveits, og der er det jo litt bakker og skråninger

Ja ikke kunne de nå være så ustødige siden de ble mye brukt i skogen i sin tid. Og jeg har nå sett tohjuls traktorer med belter. Den på bildet er rigget for skogsdrift med vinsh.

Aebi var bygd i Sveits, og det var gode traktorer i brattlende. 2 hjuleren Am 53 var i det hele tatt ganske anvendelig. Jeg mener ikke at dem var ustødige, poenget mitt er at dem ut fra hva jeg har sett med egne øyne kan vris slik jeg har beskrevet. Disse låsepinnene vet jeg ikke noe om.