X’en hadde en sånn -85 Lancer, samme bil med rumpe, i -89/90 … utrolig kvikk og lettkjørt bil. Stygg som nøkken, men husker at den virket godt sammenskrudd, lun og at setene var utrolig gode, og en storbil verdig. Så da jeg noen år senere prøvde en nyere modell Lancer stv, så var det en gedigen nedtur, med tanke på seter, plastfølelse og kompakthet.

Biler og kjøretøy sett langs gater og vei passer bra til sånne ubestemmelige biler. Her er en Lancer 82, 1985 hadde annet karosseri.

Jepp, og i tillegg så var 82’en rwd …

Siden vi har sporet oss inn på bakhjulstrekk så hadde de en heftig utgave av Lancer’n.

Her bilde av en av mine brosjyrer.

Jaja, – Forhjulsgnageren er ikke ille den heller.

Ah… Colt Turbo! Stort nærmere håndgranat med fire hjul kunne man vel ikke komme?! For øvrig fortsatt imponert over brosjyresamlingen din, Knut! Dreiv og samla sjøl i barndommen, men etter et par flyttelass mellom nord og sør var det slutt, og æ solgte (nesten) alle mine ca 2000 brosjyrer! Kanskje du var en av kjøperne? Dette var rundt 1984-85, og æ annonserte de i bladet Bil!

Jeg har “noen” ja, – her er litt av samlingen.

Andre er plassert i hengemappeskap

Også ligger mer en halve samlingen i kasser på loftet “til gulning”.

Har kommet dit at jeg skal selge unna det meste, så nå har jeg jobb i 20 år foran meg….

Vet heller ikke helt hvor jeg skal selge, har et par annonser i bilblader men for det meste går salget for seg på QXL.

Jammen er det godt å se at det er flere som er greit utenfor flokken når det kommer til det å samle på ting … Jeg skal ikke en gang prøve å si at jeg samler på brosjyrer når jeg ser ditt lille utvalg her Knut, men jeg har mangt og mye av forskjellig, og har nå akkurat sittet i tlf og kanskje dratt på meg bil nr. 10 …..Enda en Mazda 1500. Og samboeren begynner å få et urovekkende apatisk ansiktsuttrykk …. Tror jeg i farten glemte å nevne kjekt-å-ha-genet mitt da vi ble kjent for ett og et halvt år siden ……….

Jeg samlet meg ut av det ene ekteskapet og fortsatte videre som nyskilt 40’åring.
Men Christina er klar over mine laster og lar meg få holde på.

Er ikke sikker på om hun har en skjult agenda eller hva det er, for nå har jeg i allefall overbevist meg selv at “nå får de holde..” – uten at jeg har merket at hun har tvunget meg til det…

Det er rart det her med å samle på saker og ting, – først samler man fordi det er morsomt, men så når man har samlet lenge og oppdager at “nå er det ikke mye igjen før det er komplet…” – da samler man bare for å samle i stedet.
Det var hardt å ta ut første brosjyra – eller modellbilen – av samlingen og selge den, – det er jo nesten som å ta ut den svarte, lille runde nederst i badekaret…

Men….etterhvert som Lancer gutta som enten kjørte med turbomotor – eller drømte om turbo ble eldre og det ble hus og heim, barnevogn og Golden Retriver som var godt i gang kull nummer to, – meldte behovet seg for større bil.

Da var det greit å handle seg stasjonsvogn……

Veldig rå!
Samling er en rar ting! Det er vanskelig å slutte. Hadde huset fullt av gitarer en stund og kona sa at nå holder det. Stoppet det? Nei, naboen hadde god plass i kjelleren så jeg fylte opp der også. Hadde kanskje rundt 80 på det meste, men nå er det meste solgt. Har bare ca. 10 godbiter igjen.

Samler burde være en hedersbetegnelse! Æ har fått passet mitt påskrevet noen ganger i så måte, men det har i ærlighetens navn avtatt litt med åran… Fikk ofte tilnavnet “Ole Hermansen” i yngre år, og for de som ikke er inne på lokalhistorie i Tromsø by, så var denne karen i flere tiår kjent som byens største skraphandler og samler nr.1!
Bilbrosjyresamlingen min var på langt nær så stor som den du kan vise frem, Knut, men likefullt skar det meg dypt i hjertet å måtte selge mine rundt 2000 kjære trykksaker! Mesteparten gikk til en samler i Viksfjord på Vestlandet, noe til en kar i Oslo, og resten gikk litt her og der! Alt jeg beholdt var en brosjyre på 1982 VW Beetle fra Mexico og Rolls-Royce modellutvalg fra ca samme år.
Men – en gang samler, alltid samler! Jeg samler pr dags dato på serien “Bybildet”, gamle bilder fra Tromsø, som trykkes i avisa iTromsø daglig, og samlingen av bil-fotografier er vel å betrakte som en slags samling det også… :-)

Det er godt at det er flere som forstår seg på dette.

Vi er gærne. De gærne har det godt.

Ingen som samler på slike forhandler nøkkelringer i 4kantet gjennomsiktig plast altså, som skal selge, for av en eller annen ukjent merkelig grun har jeg begynt å samle på slike…

Jeg samlet en periode på skogsvrak av gammel VW, men jeg klarte heldigvis å stoppe i tide.

Samling er veldig vanlig og kan være alt fra uskyldig til direkte slemt, som det fort blir om en samler på f.eks levende dyr. 30-40 katter 20-30 hunder og noen kaniner og marsvin etc… IKKE UVANLIG….

Ja, jeg vet om mange som har over 50 kuer …….

For ikke snakke om hvor mange sauer enkelte har !

Kan desverre ikke hjelpe med nøkkelringer, Geir Åge, men for noen få år siden kunne det virke som om æ samla på alt av deler og hele biler med tilknytning til Suzuki Carry! Hadde tre biler og et halvt verksted med deler, men i dag er (desverre) det meste av deler og den ene bilen borte vekk!
Men kommer æ over noe interessant mht de bilene så klore æ mæ fast!! :-)

Ler! Kongekommentar Kjetil :-D

Da har jeg en til deg, Gunnar! Fant en VW/ Audi fra Ljosland i Kongsberg. Fant den 2 dager siden og den er helt mint. Må være fra -97 da jeg gjorde mitt største feilkjøp ever.

Feilkjøpet husker jeg, en blå passat med låspriblemer

Stemmer, men det var nok endel flere problemer.

-96 til -01 Passat var vel ikke noen solid suksess når man ser på kvaliteten nei … Synd, for den var en meget tiltalende bil da den kom.

Ja, det var veldig stas å være en av de første med -97 Passat! Folk kikket. Gleden ble dessverre kortvarig. Verste skrotet jeg har hatt. Alt elektronisk utstyr klikket stadig og VW-mekanikerne var tydeligvis ikke skolert på de nye modellene. Mmmmmaraaaeritt. Måtte den brenne i h….

Eneste trøsten må være at du ikke er alene i den klubben …. el.problemer, forstillingsproblemer motortrøbbel på TDi m.m ….

Fattig trøst at andre også blir plaget av dette konsernet.

Dessverre er det ikke bare det konsernet som har slike problemer.

Sikkert ikke, men det hjelper lite. Aldri mer VW.

Min aller første bil var ei Boble fra ’65, det er alt æ har av erfaring fra den kanten! Men har hørt mye fælt om kundeservicen til Harald A Møller…

Har hatt -59 boble som lekestue, en -78 Golf LD diesel, som bare gikk og gikk. Det som gikk fløyten på den bilen var rett og slett “brukerfeil”, for den bilen ble kjørt som en GTI overalt, og fikk juling så det holdt … allikevel holdt den over 500.000 km. Neste VAG var en -88 Passat GL, med noe sånt som 2,0 115 hk injectionmotor i … Meget god bil som gikk veldig godt, og solid og stabil …. Så kom -01 Seat Alhambra (Sharan) 1,9 TDI 115 Hk …. trøbbel, trøbbel, trøbbel, heve kjøpet ……

Selvsagt så er det gode og dårlige erfaringer. Men på meg virker det som om det er slik mange steder.
Vag, understell, elektronikk,
Mazda, Rust
Mercedes, Rust
Toyota, motorer
Bmw, Motorer og elektronikk
Volvo, akslinger, understell
Mitsubishi, rust
Saab, motorer
Opel, syntes jeg å ha hørt alt mulig om
Ford, samme med dem

Men for alle disse har det jo gått i bølgedaler.

Kjenner faktisk for få som kjører fransk til å ja hørt noe serlig om slike

Selv er jeg blitt livredd “ny” bil som er utenfor garanti.
Vurderte en periode å bytte ut vår Saab 95 2002 modell med en før 96 modell Passat, fordi de er så biølige og enkle å skru på, at jeg enten kan kaste den eller reparere den lettvindt.
Men da hadde Saaben allerede tapt seg så mye i verdi at jeg nesten måtte ha gitt like mye for Passaten som jeg kunne få for Saaben. Og da innså jeg at, nå har jeg jo fikset alt på Saaben og det er tross alt en j@%lig god bil når det ikke er noe galt med den, så nå kommer vi nok til å ha den lenge.

Mutter har en Seat Ibiza fra 90-tallet, æ vil ikke akkurat si den har inspirert mæ til å kjøpe spansk bil hvertfall…

Seat Alhambra er jo, med unntak av logo, grill og plata på bakluka, en VW Sharan … uten at det hjelper nevneverdig …

Passerte for noen år siden en Seat Toledo fra tidlig 90-tall, den sto til salgs langs veien i ei bygd på Sørlandet, og æ tenkte: stakkars mann som har skaffet en så lettsolgt bil, den får du nok en bra pris for! Humre, humre…
Æ passerte bilen 5-6 ganger i uka da æ kjørte Vestfold-Stavanger, og bilen sto der hele sommeren gjennom! Siste æ så til bilen var i midten av oktober, men da var også æ ferdig å kjøre til Stavanger!